Reisebrev: Frivillig arbeid med dyr i Namibia

Jeg liker å reise, og har mange land jeg kunne tenke meg å se og kulturer jeg vil oppleve. Våren 2015 skulle jeg planlegge sommerferien min og kom plutselig over siden GoXplore. Jeg har lenge drømt om Afrika, spesielt safari å se alle de interessante dyrene de har. På GoXplore hadde de valget frivillig arbeid med dyr, og preferanser som nærkontakt med dyr. Jeg må si at jeg vurderte det mye frem og tilbake, både tanken på å reise til Afrika alene uten kjentfolk og tanken om å være nær dyr som løver og geparder. Til slutt var det ei jeg jobbet med som hadde vært i Namibia flere ganger som overbeviste meg om at det egentlig var bare et valg jeg kunne ta...

Oktober 2015 kjørte pappa meg til flyplassen og jeg var klar for de 24 timene på fly/flyplasser som skulle til for å komme til Windhoek, Namibia.

Jeg hadde fått liste fra GoXplore med andre jenter som skulle reise fra Norden og hadde skrevet med 4 svenske jenter jeg skulle møte på flyplassen i Frankfurt. Når vi ankom Namibia ventet en sjåfør for å kjøre oss til et hospits der vi skulle tilbringe første natten i Namibias hovedstad Windhoek. Dagen etterpå ble vi hentet og transportert til Harnas, der jeg skulle tilbringe de neste to ukene.

Jeg synes at flyreisen fra Tromsø til Oslo, som tar 2 timer, egentlig er ganske lang jeg... I tillegg skulle jeg innom 3 ukjente flyplasser på veien før jeg da befant meg på et annet kontinent, der jeg skulle bo i en hytte i den Namibiske ørkenen og mate geparder på en daglig basis. Det var et sitat av Neal Donald Walsh jeg har hørt mange gang tidligere som virkelig gav meg ny mening etter reisen til Namibia.

Opplevelsen i Namibia kan beskrives med mange ord, men ingen klarer å uttrykke det jeg følte der eller føler i ettertid. Uansett ønsker jeg å skrive litt om opplevelsene og hverdagen der til de som ønsker å lese og de som vurderer det samme.

Når du jobber som frivillig på Harnas stopper du på en butikk på veien dit for å gjøre siste handlerunde hvis det er noe du trenger. Når du kommer frem blir du ønsket velkommen av en annen frivillig som har vært der en stund og kalles "village-mom", samt koordinatorer som jobber der. Alt det praktiske gjennomgås og du får en sengeplass i en firemannshytte samme med andre frivillige. De frivillige er delt inn i grupper som har ansvar for ulike dyr på gårdsområdet. Den første uken din er du "Newbie" og lærer hvordan alt fungerer og de ulike arbeidsoppgavene. Frivilliglandsbyen ligger cirka 10 min gåing fra selve gården og inneholder hytter, dusjer og toaletter i blikkskur, samt en Lapa som er området med kjøkken, spiseplasser og bar. I baren kan man til tider kjøpe kald drikke og maten som serveres er lagd av folk som jobber på Harnas. Det var selvfølgelig ikke så mye mat, men nok til at du ikke gikk sulten fra matbordet. Selv om jeg nok gjerne ble sulten i god tid før neste måltid, da vi spiste 3 måltid per dag med 6 timer mellom, der i hvert fall 4 av dem var arbeidstimer.

 

Arbeidet var av ulik vanskelighetsgrad, noe tungt og noe mindre tungt. Det var mye arbeid med dyrene, men også annet arbeid som måtte gjøres på gården. På food-prep jobber du med å klargjøre maten til dyrene på din gruppe. Jeg var crocs og fikk blant annet mate 3 eldre geparder i en svær innhengning på gårdsområdet. Selve arbeidet på food-prep er å kutte opp grønnsaker, eselkjøtt og blande ulike kornsorter til de ulike dyrene basert på hva de ville spist ute i det fri. Denne arbeidsoppgaven gjør de fleste cirka to ganger per uke, både før og etter lunsj.

Når du ikke var på food prep ble du plassert på andre arbeidsoppgaver. "Interactions" med ulike dyr som en av de yngre gepardene Atheno, en skadet gepard som het Mauritz, babygeparder, ørkengauper, bavianer, to blinde apekatter eller hundevalper. Radiotracking der du kjørte ut i den ytre delen av gården for å spore opp to geparder som var sluppet ut der. De levde fritt og jaktet mat selv, men vi passet på at de hadde det bra og klarte seg selv. På bildet under gir jeg vann til geparden Max ute i "lifeline". Når vi fant han den dagen var det tydelig at han akkurat hadde fått i seg mat da magen var tung og han fortsatt hadde blod rundt munnen. 

  

Mellom gårdsområdet og "lifeline" var det store områder med innhengninger  for de større og villere dyrene som leoparder, 25 geparder, villhunder, løver, ørkengauper og struts. Som frivillig er du med på guidet tur med turister opp til 2 ganger om dagen. Der har du ansvar for mating av dyrene imens guiden forteller fakta om dyrene og området.

Dette er altså ikke arbeidet for den fisefine, da det består av å kaste store kjøttbiter av hest og esel over gjerdene til de store dyrene. Noe jeg faktisk synes var atskillig mye bedre enn å mate bavianer. Bavianene i de store innhengningene ble matet ved at vi sto på en tilhenger og formet baller av "millipop" som vi kastet over gjerdet imens bilen kjørte. Millipop er en type korn som er kokt til en type afrikansk frokostblanding, det er klissent og lukter ikke godt, så etterpå var en dusj det du hadde mest lyst på. Dessverre var det mange frivillige og ikke fullt så mye vann, så var du uheldig ble det ikke dusj den dagen. Alternativet var å stå opp å dusje på morgenen når det var 7 grader ute og vannet iskaldt. Varm dusj er altså en av de tingene jeg lærte å virkelig sette pris på når jeg kom hjem til Norge.

En annen del av morgenturen var å mate 25 geparder fra en plattform midt i innhengningen deres. Da var vi minimum 2 stykk som gikk opp på plattformen med en bøtte kjøttstykker. Når de fleste gepardene var ankommet telte vi de før vi kastet ut nøyaktig antall kjøttstykker. Når alle hadde fått hver sin bit kunne vi trygt gå ned igjen og komme oss ut derifra. Vi lærte forholdsregler som at vi aldri skulle snu ryggen til dyrene og aldri springe hvis det var farer. En av mine favoritt sitat fra Harnas er helt klart "Only food runs".

Jeg var kun to uker på Harnas og føler det var alt for lite. Jeg fikk utført de fleste arbeidsoppgaver en gang, men det var helt klart enkelte oppgaver jeg gjerne skulle gjort mer av. Hver dag var innholdsrik og du visste aldri når det kunne skje noe spesielt, både fantastisk og skummelt. Begravelsen til løven Macho, det tidspunktet vi trodde geparden Pride hadde mistet ungene sine og spesielt det øyeblikket da de ble funnet i live. Dagen da vi skjønte at en babykrokodille hadde forsvunnet fra dammen sin, og da vi fant ut at den hadde forflyttet seg inn til de tre eldre gepardene. Den dagen geparden Mauritz hoppet over gjerdet når jeg var inne hos han. Han så et lite lam og ble naturligvis sulten, jeg sto forskrekket og lettere panikkslagen tilbake og tenkte "Skjit, hva gjør jeg nå, hvordan får jeg han tilbake". Det ordnet seg raskt og alt jeg trengte var å lukke opp porten igjen og finne frem frokosten. Bildet under er når han drakk vann, mett etter dagens måltid som heldigvis ikke var et lite lam :)

En av arbeidsoppgavene var også å gå tur med dyrene som trengte det. Mine favoritter var de to minste apekattene som ennå ikke var klar til å plasseres i den største innhengningen. Disse går man tur med i band imens de hopper fra hode til hode alt ettersom hva de selv vil. Jeg fikk også være  med på tur med de store bavianene og geparden Atheno. Det var utrulig å se hurtigheten til Atheno når han plutselig så en hare, et øyeblikk satt han stille og det neste var han borte.

Det er spesielt en følelse fra Namibia jeg kjenner spesielt på hver gang jeg minnes turen min. Det er frihetsfølelsen når du sitter/står på lasteplanet til en bil som kjører imens du ser ut på det åpne ørkenlandskapet som fyker forbi, har du flaks får du øye på en giraff i det fjerne :)

Den siste dagen som frivillig på Harnas får du ønske hva du vil være med på før lunsj, og jeg valgte selvfølgelig morgenturen med turistene og sjansen til å mate de store dyrene en siste gang. Dagen var fantastisk, det eneste var at den ble tilbringet bak på en tilhenger midt i solsteiken og med minimalt med solkrem... Ikke så lurt altså :) Etter lunsj får du gå rundt å si hade til de dyrene du ønsker og så avsluttes dagen med "Lion Interaction" og "Lion roar". Ved lion interaction transporteres en liten gruppe midt inn i innhengningen til 3 av løvene og du får se de på ekstremt nært hold (fra innsiden av en bil) og ta bilder. Lion roar skjer ved solnedgang i krysset mellom to av innhengningene til løvene, og er en av de mektigste opplevelsene jeg har vært med på. Løvene fra de to innhengingene samles og når solen går ned begynner de å brøle og alle andre løver i nærheten gjør det samme. Jeg satt på toppen av bilen og hørte denne herlige lyden imens jeg nøt verden fineste solnedgang, den afrikanske!

Jeg drømmer hver dag om å dra tilbake til Afrika og ønsker å se så mye mer enn den lille delen av Namibia jeg opplevde. Å jobbe som frivillig var både hardt og samtidig godt. Denne type opplevelse koster en del penger da du både betaler til organisasjonen som arrangerer turen, til prosjektet du jobber på, samt at du faktisk jobber. Det du får tilbake er en opplevelse for livet og kost og losji for den tiden du er der. Den siste tingen du får er å bli kjent med nye mennesker som har delt samme opplevelse som deg og kanskje får du venner for livet.

Lykke til på reisen!

Reisebrev: Budapest

Da synes jeg det var på tide med mitt første reisebrev, og turen går til Budapest. Dette reisebrevet inneholder opplevelser fra intet mindre enn 3 turer til Budapest, alle på 4 netter, men spredd ut på 3 ulike årstider :-) Nå har du sikkert allerede skjønt det, men jeg sier det uansett; jeg elsker Budapest!

I mai 2010 fant jeg og bestevenninnen min ut at vi skulle på en venninnetur til en Europeisk storby, og til slutt falt valget på Budapest. Etter turen i 2010 falt jeg slik for plassen at jeg hadde lyst til at min samboer også skulle oppleve den, så da ble det en tur sammen med han i oktober 2012. Vi ble begge to veldig glad i byen og valgte derfor og feire hans 30-årsdag der nå, i januar 2014. Når det gjelder årstid synes jeg selv at mai var den beste, men skulle jeg dra på nytt ville det nok blitt juni eller tidlig september.

Bildet er tatt fra en tur til Gellerhøyden i 2011. Pest på høyre side og Buda på venstre. Fremst ligger Kjedebroen og bakerst ser man Margharetbroen og Margharetøyen.

Budapest er delt i to av elven Donau, og på den ene siden har du Buda som består av mye lokal bebyggelse, noen hoteller og flere av de største severdighetene. Pest-siden er sentrum av byen med alt et sentrum har, delt opp i flere soner pga. byens størrelse. Det er også mange store severdigheter på Pest-siden. Hvis man ser på turistsider fra Budapest er det flere ting som anbefales, og etter tre turer har jeg ennå ikke opplevd alt jeg vil oppleve i byen, så det blir nok noen flere turer. En ting som utmerker seg i Budapest er hvor utsmykket alt er, selv de enkleste hus i sentrum er pyntet opp på et vis. De større severdighetene som slottet og parlamentet ol. disse er utsmykket utrulig mye.

Transportnettet i byen er stort og jeg synes kanskje det kan være litt vanskelig, i hvertfall hvis du ikke har et godt kart. Jeg anbefaler boken Topp 10 Budapest eller app'en til TripAdvisor som er offline. Denne gir mye bra informasjon om spiseplasser og severdigheter, samt anmeldelser fra folk som har vært der nylig. Jeg er selv blitt best kjent med trikk og metro og synes buss er vanskeligst å forholde seg til. Taxi er jo alltid en mulighet da, men jeg synes ikke det er nødvendig å overforbruke taxien selv om den er relativt billig. Når det gjelder de store severdighetene er sikkert de ulike Hop-on-hop-off bussene bra, men jeg har ikke erfaring med disse. Når jeg skriver om de ulike severdighetene tar jeg med hvordan transportmuligheter jeg brukte. Så lenge man har planer om å bruke enten, buss, trikk eller metro så anbefaler jeg å kjøpe "The Budapest Card" på flyplassen, dette kjøper du for enten 24, 48 eller 72 timer. Da får man mange rabatter rundt om kring i byen i tillegg til at alt av offentlig transport er inkludert.

Det er mange ganger lite skilt på engelsk i Budapest, men kartene har også de Ungarske navne så vi fant som oftest greit frem. Det som kan være verdt og lære seg er at tér betyr plass/torg, utcá betyr gate og híd betyr bro. I tillegg er alle gatehjørner merket med store lett-leselige gateskilt litt høyt oppe på veggen.

Broer og gater/torg

Det går flere broer over Donau mellom pest og buda, jeg nevner de raskt (ikke alle men de jeg er mest kjent med) i rekkefølgen fra nederst til øverst (på kartet). Frihetsbroen (Szabadság híd) er en grønn bro som går over fra nederste del av handlegaten Vaci i pest og over til bunnen av Gellert-høyden i buda, for å komme deg over broen kan du gå eller ta trikk nr. 47. Elisabethbroen (Erzsébet híd) er neste bro, denne er en helt hvit bro, som ellers er veldig enkelt laget i forhold til de andre. Kjedebroen (Szechenyi Lanchid) er en fantastisk fin bro laget av stein. På hver side av inngangen til broen, på begge sidene, ligger det en løve og hviler. Margharetbroen (Margit híd) husker jeg faktisk ikke hvordan så ut en gang, men fra midten av broen kan du gå over til Margharetøyen som ligger midt i Donau. Trikk nr. 2 går langs elven på pest-siden fra Margharetbroen og helt ned til Frihetsbroen (og videre, men jeg vet ikke hvor langt). Langs elven på buda-siden går trikk nr. 19, i hvertfall fra Gellert/Frihetsbroen og til Slottet/Kjedebroen.

Kjedebroen fra Buda-siden av Budapest.

Den mest berømte handlegaten i Budapest heter Vaci utcá og der finner mang mange designerbutikker, men selv foretrekker jeg West End City Center. Detter er sentraleuropas største kjøpesenter, og du finner det ved Nyugati jernbanestasjon. Den beste måten å komme seg dit er med den blå linjen M3 og gå av på stoppet Nyugati. Herfra kan du spasere rett inn i kjøpesenterets nederste etasje og gå fullstendig shoppingamokk hvis man vil ;-)

I enden av Vaci utcá finner man Vorsmarty Tér, min favorittplass i Budapest, da det inneholder min favorittbutikk New Yorker og den fantastiske spiseplassen Boom & Brass. I løpet av mine 3 turer til Budapest har jeg spist på Boom & Brass hele 8 ganger, både lunsj og middag. Anbefales!

Severdigheter
På buda-siden, ved Frihetsbroen er det en stor park der alle stier til slutt leder mot toppen, Gellerthøyden og Citadelet. Dette er en av de store attraksjonene i Budapest, som jeg anbefaler. Fantastisk utsikt og mye å se på. Det er fult mulig å ta taxi eller buss opp langs veien, fra andre siden, men jeg synes man mister den fineste delen av turen hvis man kjører opp. Er det varmt ute anbefaler jeg en vannflaske med på turen, det kan være en bit opp avhengig av hvordan vei man går. Hvis man starter å først ta en avstikker til høyre kommer man til en kirke som ligger inne i fjellet. Deretter er det mange muligheter, uansett hvor man går kommer man til slutt til toppen ;) Vel oppe er det en bod som selger drikke og andre småting, på vinteren er det varm vin og på sommeren er det is :) På veien ned går vi gjennom en annen del av parken, der alle stier leder til bunnen :p På bunnen er det en stor fin statue, med en elv og to trapper. Hvis man da går ned til elven støter man etter hvert på en trikk som man kan ta bort til slottet. For å komme seg opp til slottet kan man ta taubanen eller gå opp gjennom parken, jeg anbefaler som vanlig spaserturen, selv om taubanen er koslig den å. Oppe på slottshøyden er det masse å se, både inne og ute. Selv er jeg ikke så interessert i slike guidede turer så vi tok oss en gang en spasertur rundt inne for å se på alle de fine statuer ol. Ellers anbefaler jeg å ta masse bilder på toppen, da utsikten her også er veldig bra. Når jeg kommer til slottshøyden er jeg ofte veldig sulten, da jeg gjerne startet dagen med å gå opp fra Gellert til Gellerthøyden, så ned og langs elven til slottet og opp der. Etter en god lunsj er det bare å trø videre innover slottshøyden til man kommer til Mathiaskirken. Mathiaskirken er en svær katedral med de mest utrulige utsmykkninger, og det finnes ikke et bilde som gir den rettferdighet engang, dette må rett og slett ses. Ved siden av Mathiaskirken ligger Fiskerbastionen, en lang mur med flere tårn. Dette er en fantastisk utsiktspost over Pest-siden av byen og spesielt parlamentet som ligger på den andre siden av elven. Når man går ned fra Fiskerbastionen er det bare å følge veien rett tilbake til Kjedebroen, der du selv velger om du ønsker å gå over eller ta metro under fra nærmeste stasjon.

På pest-siden er en av hovedattraksjonen den store Stefansdomen, den er så høy at den ruver over resten av Pest-siden og kan ses fra en god bit unna. Her er det et stort tomt torg fremfor slik at det er mulig å gå langt nok unna for å ta fine bilder. Jeg har dessverre ennå ikke vært inne i Stefansdomen, men har blant annet lest en del om en mumifisert hånd som skal stå på utstilling inne. Når du er nært Stefansdomen anbefaler jeg et stopp innom Marumoto japanese tea room for en litt annerledes kaffe/tepause med litt annerledes kaker. Jeg fant ut at japansk te ikke var for meg, mens kaker med grønn te var nydelige kaker. Uansett var te-bryggingen spennende å få med seg for min del. Parlamentet ligger også på pest-siden, men jeg synes det ser best ut fra buda-siden og har ikke vært inne å sett her heller.

Det er noen andre attraksjoner jeg anbefaler på pest-siden. Fra Vorsmartyplassen kan man ta metroen (den gule linjen) til stoppet Hősök tere, når man da kommer ut er man ved Helteplassen. En stor åpen plass med fler statuer, blant annet Milleniumsmerket og flere mindre statuer av Ungarns helter. Fra Helteplassen kan man gå over til byparken, der jeg blant annet anbefaler lunsj eller middag på restauranten Robinson (flyter på vannet i starten av parken). På venstre siden av parken finner man Budapest zoo, som jeg anbefaler hvis man har ca. en halv dag ledig. Masse å se, så her tar det tid før du kommer deg ut igjen. Det jeg synes var verst var å komme inn i et mørkt rom der taket var dekket med flaggermus, men de har litt mindre skumle dyr også ;) Området med Budapest zoo og Helteplassen ligger ved siden av en stor park, byparken. I enden av byparken finner man Szechenyi badet. Jeg har lest om de populære badene i Budapest ved flere anledninger, men prøvde de ikke før denne siste turen. Dette var en av de mest spesielle og absolutt beste øyeblikkene på alle mine turer til Budapest, og jeg er glad jeg fikk oppleve det på vinteren. Jeg er ikke spesielt glad i kulde, så å bade ute om vinteren var noe jeg aldri trodde jeg ville oppleve. Leste på forhånd at noen anbefalte to håndduker, og det er jeg glad jeg fikk med meg. Jeg hadde en håndduk rundt meg når jeg gikk mellom de ulike badene, spesielt utenifra og inn, denne håndduken ble våt og kald etter hvert. Da var det veldig godt å ha en tørr håndduk ventende i garderoben når man var ferdig. Det andre jeg selv anbefaler på vinteren er sandaler. Det var veldig ubehagelig å gå barfot på iskalde steinheller, spesielt når beina var våte etter et bad. En gang skal jeg prøve slike bad på sommeren også, men jeg tror at det som gjorde opplevelsen magisk var temperaturen, stemningen og når dagslyset sakte forsvant og dampen/tåka vistes ordentlig.

Szechenyi badet, januar 2014.

Hotell

I 2010 bodde vi på Buda-siden, ikke mer enn 10min gåtur unna Frihetsbroen og Gellert hotell og spa. Hotellet het Danubius Hotell Flamenco og var et type buisness-hotell som vær veldig fint. Hotellet ligger greit til i forhold til trikkestoppet over til Pest, men i ettertid synes jeg det er for langt unna sentrum. Vi spiste ofte i sentrum før vi dro tilbake til hotellet fordi det ble for mye styr og komme oss tilbake etter sightseeing for så å returnere til sentrum. Spesielt siden vi var to jenter alene var vi litt usikker.

I 2012 hadde jeg erfart at jeg likte best Pest-siden så valget falt på Sofitel Hotel Chain bridge. Dette var et utmerket hotell med et greit basseng innendørs og akkurat passe fasjonabelt :) Det ligger også veldig bra til i Sentrum, ikke lang unna Vorsmarty torget.

Denne siste turen bodde vi på Kempinski Hotel Corvinus Budapest. Dette var et fantastisk fint hotell, men litt for fasjonabelt for min smak. Det var rett og slett litt for mange som var innom rommet i løpet av en dag, og hele hotellet var litt for "stivt" for min smak. Det kom en person for å sjekke minibaren, en som vasket og en egen tur for å evt. bytte håndklær, i tillegg kom det noen inn på kvelden for å gi oss vann og reie "ned" sengen. Jeg foretrekker heller et hotell som Sofitel, selv om jeg der måtte kjøpe mitt eget vann :)

Turen videre...

Selv etter tre turer føler jeg med enda ikke "mett" på Budapest, men ønsker at flere skal få oppleve byens atmosfære. Jeg føler at Budapest er blitt litt "hjemme" og jeg lengter stadig etter en gåtur til Gellerthøyden eller rundt på Margharetøyen, en middag på Boom & Brass eller en kveldstur langs Donau imens jeg beundrer Budapest opplyst i mørket. I tillegg har jeg ennå ikke vært på båttur på Donau eller vært inne i Stefansdomen. Der har de nemlig en mumifisert hånd til utstilling, og det har jeg veldig lyst til å se :-p Jeg har sett mye av Pestsiden fra høye plasser på Budasiden, men ikke motsatt. Derfor ønsker jeg også å komme meg langt opp i Stefansdomen for å se utsikten andre veien. Å så er det nok mange skjulte skatter i Budapest jeg ennå ikke vet om eller har sett.

Til alle som er usikker på om Budapest burde være deres neste reisemål så har jeg lagt med noen blinkskudd at flere fine stunder i Budapest...

Helteplassen, januar 2014

Skøytebanen i byparken, januar 2014

Spasertur ned fra Gellerthøyden, gjennom parken, januar 2014

Marumoto Japanese tea room, januar 2014

Den japanske hagen på Margharetøya, mai 2010

Fiskerbastionen, mai 2010

Stefansdomen, oktober 2011

God reise!

Veggbildet for den reiselystne

Mitt andre syprosjekt var en ide som bare dukket frem i hodet mitt og jeg vet ikke hvor den kom fra. Det er vel gjerne det ideer er, tanker som kommer fra ingesteds fra :) Denne ideen kom i forbindelse med min lillebrors 20'årsdag. Jeg måtte jo lage han noe, men hva lager man til en som blir 20år, som ikke er kjedelig, men fortsatt hjemmelaget... Det var da ideen kom, når jeg satt rundt kjøkkenbordet hjemme hos mamma så dukket den bare opp. Min lillebror hadde akkurat flyttet inn i egen leilighet og hadde ikke fått opp så mye på veggene ennå, så da var veggbilde tingen, men hva var den store ideen..

Veggbildet skulle inneholder figurer fra verden rundt. Min bror er nemlig også glad i å reise. New York var jo et must.. Å den store Jesus-statuen i Rio de Janeiro. Kanskje en pyramide?

Hvordan syr man New York?

Jeg startet med å finne ut hvilke farger jeg skulle bruke, og så bestilte jeg to meter av hver farge fra Stoff og Stil. Jeg laget en bakgrunn med utseende av en mursteinsvegg. veggen skulle vært mye større, men jeg hadde glemt et av bestemors visdomsråd.. Baksiden og fyllet skal alltid klippes større enn forsiden slik at det er plass til litt forskyvninger under syingen. Det gjorde ikke jeg, slik at jeg måtte kutte noen gode cm. I ettertid var det hell i uhell, da jeg kunne kutte litt ned på antall figurer i bildet og den ferdig tegnede mursteinsbiten fikk jeg bruk for 7 mnd senere :p

• For å finne aktuelle figurer satt jeg i lang tid å søkte på google bilder for finne de som var enkle å sy, men fortsatt hadde egnede motiver. Jeg hadde plukket ut ganske mange, men kuttet noen da bildeplassen ble for liten.

• Jeg skrev ut figurene og plasserte de rundt på bildet til jeg ble fornøyd med resultatet. New York måtte skrives ut på tre A4 ark og teipes sammen.

• For å feste stoff-figurene måtte jeg bruke vlisofix, som måtte klippes ut speilvendt. Jeg overførte New York til bakepapir (enklere å tegne gjennom), og så til vlisofix. Så strøk jeg vlisofixen på stoffet og klippet det ut. Siste trinnet før syingen var å stryke stoffet på bakgrunnen.
• Jeg startet med å sy rundt New York, og så tok jeg de andre figurene i tur og orden. For å sy rundt alle kringler og kroker måtte jeg flere plasser sy et sting, løfte trykkfoten, flytte stoffet en millimeter og sy et sting til. De fleste plasser klarte jeg følge kantene nøyaktig.

  New York

  TV-tårnet i Berlin, Tower Bridge og Big Ben i London, En pagoda fra Kina, Eiffeltårnet i Paris og Akropolis i Athen.

 Jesus i Rio de Janeiro.

 

Det ferdige bildet :) 

 Opphenget er laget fra en kjetting, gjengestang og mutrer, alt kjøpt på Biltema. Det ble litt skrukkete, men jevner seg ut etter hvert som det henger, og så var det jo mitt første ordentlige prosjekt alen.

Jeg kan jo nevne at bursdagsbarnet var fornøyd med gaven og da er jo alt vel... :)